Rettigheter i fast eiendom
En fast eiendom er definert ved et gårds- og bruksnummer i en kommune, og registrert i Matrikkelen, som føres av Kartverket. Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister, og inneholder informasjon om eiendomsgrenser, areal, bygninger, boliger og adresser.
Grunnboken er et offentlig register, som viser tinglyste rettigheter og forpliktelser i eiendom. Før var Grunnboken en fysisk bok med håndskrevne ark, men nå er den et dataregister som forvaltes av Kartverket. De vanligste tinglyste rettighetene er pantobligasjoner, som sikrer lån og andre pengeforpliktelser som eier av eiendommen har påtatt seg. Rettigheter for andre til utnyttelse av eiendommen, typisk rett til ferdsel over eiendommen eller til å ha avløpsledninger og elektriske ledninger i grunnen eller luften, er også vanlig.
Alle kan undersøke hva som er registrert i Matrikkelen eller tinglyst i Grunnboken. For å se grunnboken, kreves det innlogging.
I tillegg til tinglyste rettigheter kan det eksistere ikke tinglyste rettigheter i eiendommen, som kan være personlig for en rettighetshaver, eller reelle rettigheter for en annen eiendom, typisk rett til adkomst.
Allmenheten kan også ha rett til passere over eiendommen; en allemannsrett eller allmenningsrett. Og det kan ligge en latent rett over eiendommen i form av hevd.
Alle disse rettighetene kan gi opphav til uenighet og tvist, der vi kan bistå en eller flere parter med rådgivning og i en eventuell tvist.
Innholdet i denne oversikten er ment å gi en generell veiledning om emnet. Spesialistråd bør søkes om dine spesifikke forhold.
