Personvern og anti-hvitvasking
1. Personvern
Personvern gjelder den enkelte persons rett til privatliv og beskyttelse av personopplysninger. Denne retten er nedfelt i Norges grunnlov § 102. Ved lov 15. juni 2018 nr. 38 ble EUs personvernforordning (EU 2016/679) om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger gjort til norsk lov med noen tilpasninger. Forordningen går også under navnet GPDR, som er forkortelse for General Data Protection Regulation. Personvernet er inngående behandlet i NOU 2022:11 «Ditt Personvern – vårt felles ansvar» med underoverskrift «Tid for en personvernpolitikk».
Lovens virkeområde er svært vidt og vil gjelde svært mange norske virksomheter. Enkeltpersoner har en rett til å protestere mot behandling av opplysninger om personen, men det er unntak som likevel gjør at opplysningene kan behandles. Loven inneholder definisjoner av aktører som behandlingsansvarlig og databehandler, og regler som stiller krav til virksomhetens interne rutiner og behandling av personopplysninger.
Vi kan bistå i forståelsen av loven og den som måtte mene seg uriktig behandlet.
Ett eksempel er at vi i perioden 2015 – 2018 bistod en tannlege der vi i juli 2015 klaget Datatilsynet fordi hun hadde fått anonym negativ omtale på Legelisten.no, en nettside som inntar vurderinger av leger og tannleger. Vi krevde under henvisning til dagjeldende lov om personopplysninger at alle opplysninger om henne skulle slettes. Datatilsynet avslo imidlertid anmodningen i oktober 2016.
Vi påklaget vedtaket til Personvernnemnda, som etter ett års tid sendte saken tilbake til Datatilsynet for ny behandling. Datatilsynet endret oppfatning, og utferdiget en rekke pålegg til Legelisten.no. Disse ble imidlertid ikke opprettholdt av et flertall i Personvernnemnda, som i mellomtiden hadde endret sammensetning. Vi rådet deretter tannlegen til å la saken ligge, fordi vi vurderte omkostningsrisikoen ved et søksmål som for stor.
Legeforeningen, som hadde sluttet seg til saken, prøvde den for domstolene, men tapte; jf. https://lovdata.no/avgjorelse/hr-2021-2403-a
Dommen bygger på en svært konkret vurdering, og det er langt fra sikkert at liknende saker vil føre til samme resultat.
2. Anti-hvitvasking
Anti-hvitvasking er en henvisning til lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Lovens formål er å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering, som er handlinger som er straffbare etter henholdsvis straffeloven §§ 332 og 337 og straffeloven §§ 135 og 136a.
Loven omfatter først og fremst banker og andre finansinstitusjoner, men også profesjonsutøvere som revisorer og advokater er på visse vilkår underlagt loven. Loven fastsetter en rekke plikter for banker og andre som omfattes, og brudd på reglene kan medføre høye bøter.
Vi kan bistå i saker som gjelder spørsmål om overholdelse og overtredelse av loven.
Innholdet i denne oversikten er ment å gi en generell veiledning om emnet. Spesialistråd bør søkes om dine spesifikke forhold.
