Nedenfor gir vi en oversikt over norsk luftfart og flyregistrering
1. Luftfart i Norge
Norge har ca. 5,4 millioner innbyggere (2022). De fire mest folkerike kommunene er hovedstaden Oslo og Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum. Men folk er spredt rundt i landet og avstanden fra sørspissen av Lindesnes til Norkapp er ca. 1700 km i luftlinje. Den korteste veien med bil, gjennom Sverige og Finland, er 2368 km. Flytrafikken er derfor en svært viktig del av kollektivsystemet, og det er rundt 45 kommersielle flyplasser i Norge.
De største flyplassene er OSL Gardermoen Oslo, BGO Flesland Bergen, SVG Sola Stavanger, TRD Værnes Trondheim og TOS Langnes Tromsø. De øvrige flyplassene omfatter rundt 25 kortdistanseflyplasser med rullebaner opp til 1000 meter, og ligger på mindre steder, spesielt i Nord-Norge hvor topografien gjør bilreiser svært tidkrevende.
I 2022 er de største flyselskapene SAS Scandinavian Airlines System Denmark-Norway-Sweden (SAS), som for det meste opererer Boeing 737 og Airbus 320 i innenlandsk og europeisk tjeneste, Norwegian Air Shuttle ASA (Norwegian) som opererer Boeing 737 i innenlandsk og europeisk tjeneste, Widerøe AS som opererer hovedsakelig Bombardier Dash-8 i innenlandsk og regional tjeneste, og Norse Atlantic Airways AS som opererer en flåte av Boeing 787 på langdistanseflyvninger mellom Europa og USA. Babcock Scandinavian AirAmbulance AS opererer 10 Beech B250 Kingair og en Cessna C680A Latitude i forbindelse med ambulansetjenester for norske myndigheter. Norsk Luftambulanse AS opererer en rekke ambulansehelikoptre av modellene Airbus H135 T3H, Airbus H145 T2 og Agusta Westland.
Norwegian gjennomgikk en økonomisk reorganisering i irske og norske domstoler i 2020/21. SAS gikk inn i en US Chapter 11 reorganisering sommeren 2022.
Bristow Norway AS og CHC Helikopterservice AS er de to største helikopterselskapene som betjener olje- og gassinstallasjonene i Nordsjøen.
Flere utenlandske flyselskaper har ruter til Norge, hvorav den største delen er ruter til Oslo.
De fleste av de norske kommersielle lufthavnene eies og drives av Avinor AS, et statseid selskap. Tilsynsmyndigheten er Luftfartstilsynet, lokalisert i Bodø i Nord-Norge. En avdeling i Luftfartstilsynet er Norsk sivilt luftfartøyregister, også i Bodø, som ligger nesten to timer nord for Oslo med kommersielt jetfly. Luftfartøyregisteret er et «eierregister», hvilket vil si at det er den juridiske eieren og ikke operatøren som registreres som eier av flyet.
Den sentrale lovgivningen er luftfartsloven 11. juni 1993 nr. 101 og diverse sekundærlovgivning som inkorporerer EUs regelverk og direktiver i norsk rett.
Videre har Norge ratifisert og tiltrådt Cape Town-konvensjonen om internasjonale sikkerhetsretter i mobilt utstyr, datert 16. november 2001, og protokoll til denne om særlige forhold som er spesifikke for luftfartøyløsøre, datert 16. november 2001. Ved lov 12. november 2010 nr. 58 om internasjonale sikkerhetsrettigheter i mobilt utstyr ble Cape Town-konvensjonen vedtatt som norsk rett. Etter luftfartsloven § 3-52 går reglene i Cape Town-konvensjonen, så langt de passer, foran luftfartslovens bestemmelser.
2. Flyleasing i Norge
Norge anerkjenner konseptet med en leasing- eller leieavtale over et fly. Den vesentlige andelen av kommersielle fly som opereres av de største flyselskapene i Norge, er leide fly.
Siden de fleste utleiere er ikke-norske selskaper, er det vanlig at leieavtalene er underlagt engelsk eller amerikansk rett. Norge vil som hovedregel anerkjenne og håndheve en leieavtale som er underlagt slik lov.
Hvis leieperioden er mer enn 6 måneder, må flyet være registrert i Luftfartøyregisteret. Et luftfartøy som ikke eies av et norsk selskap eller er minst 50 prosent kontrollert av EU/EØS-foretak, må søke om dispensasjon fra nasjonalitetskravene i luftfartsloven. Innhenting av slik godkjenning må anses som en formalitet dersom leietaker er et flyselskap underlagt tilsyn av Luftfartstilsynet, og leietaker har det tekniske, operasjonelle og økonomiske ansvar, herunder ansvaret for blant annet forsikring og vedlikehold av luftfartøyet.
Enhver leieavtale for fly må godkjennes av Luftfartstilsynet. Fordi tilsynet forbeholder seg rett til opptil tre ukers behandlingstid for en søknad om leiegodkjenning, bør en slik søknad innsendes så snart som mulig ved begynnelsen av enhver flyleasingtransaksjon. Det er nødvendig for søkeren å vedlegge søknaden et utkast til leieavtale og et sammendrag av leieavtalen i standardform. Leieavtalen kan innsendes på engelsk.
En leieavtale vil bli registrert i Luftfartstilsynet som ledd i godkjenningsprosedyren. Dette er ikke det samme som en registrering i Luftfartøyregisteret. Leieavtalen kan registreres i Luftfartøyregisteret, men da bare som en heftelse på fartøyet på samme måte som en pantobligasjon. Leieavtalen vil da fungere som en heftelse til fordel for leietaker overfor den registrerte eieren.
3. Registrering av luftfartøy i Norge
Luftfartøyregisteret i Norge føres av en avdeling i Luftfartstilsynet, og er et eierregister.
Et luftfartøy kan registreres i Luftfartøyregisteret forutsatt at nasjonalitetskravene i luftfartsloven er oppfylt.
Søkere må fremvise et dokument som viser eierens eiendomsrett til flyet. Dokumentet må gjenspeile en ubetinget overføring av eiendomsrett og inneholde identifikasjon av luftfartøyet (registreringsnummer, fabrikant, modell og serienummer), eierens navn, adresse, fødselsnummer eller registreringsnummer, og eventuelt selgerens navn, adresse, fødselsnummer eller registreringsnummer og signatur.
Dersom selger ikke er norsk, men et EU/EØS-selskap/borger, må det vedlegges en standarderklæring som bekrefter at den juridiske enheten faktisk kontrolleres av EU/EØS-borgere. Erklæringen må utstedes av den som har myndighet til å signere på vegne av enheten og være behørig bekreftet av norsk advokat, eller av en notarius publicus, påført apostille.
Dersom kjøperen ikke er effektivt kontrollert av EU/EØS-borgere, er det nødvendig med en søknad om fritak fra nasjonalitetskravet i luftfartsloven.
For et luftfartøy som overføres fra et annet lands luftfartøyregister, må det forevises en attest fra det tidligere luftfartøyregisteret som bekrefter at luftfartøyet er avregistrert. Avregistreringsbeviset skal inneholde opplysninger om dato for avregistrering, om luftfartøyet var fritt for heftelser på tidspunktet for avregistrering og opplysninger om siste registrerte eier.
Dersom det aktuelle registeret befinner seg i et land som er part i og har ratifisert Konvensjonen om internasjonal anerkjennelse av rettigheter i luftfartøyer 19. juni 1948 nr. 1, må det gis en erklæring om heftelser.
Hvis eieren eller selgeren av flyet ikke er den registrerte eieren i den forrige jurisdiksjonen, må det fremlegges en kjede av flyskjøter tilbake til siste registrering. Slike skjøter må notarialbekreftes og apostilleres, hvilket kan være tidkrevende å skaffe til veie.
For å få et luftfartøy registrert i Norge, må gyldig luftdyktighetsbevis og miljøsertifikat for luftfartøyet være utstedt eller godkjent av Luftfartstilsynet.
Det kan lette registreringsprosessen hvis en norsk advokat får fullmakt til å sende inn søknaden om registrering av den nye eieren. Slik søknad må vedlegges et skjema med standard erklæring om eierskap, og senere er et standard norsk flyskjøte for registreringsformål tilgjengelig hos Luftfartøyregisteret.
Enhver fullmakt fra en utenlandsk part må være behørig notarialbekreftet med apostille, og notarialbekreftelsen må bekrefte at den som signerer har myndighet til å gjøre det. I noen jurisdiksjoner nekter notarius publicus å utstede en slik bekreftelse, hvilket kan skape vanskeligheter for registreringen i Luftfartfartøyregisteret. Forholdet må løses og bør diskuteres med lokal juridisk rådgiver.
4. Sikkerhet i fly registrert i Norge
Utleiere og långivere kan stole på registrering av sikkerhet i det elektroniske internasjonale registeret (IR) i henhold til Cape Town-konvensjonen, forutsatt at kravene for slik registrering er oppfylt.
I tillegg vil Norge anerkjenne pantsettelse av en leieavtale for så vidt gjelder pengekravene etter leieavtalen.
Hvor et norsk flypant skal registreres, må pantsetteren utstede et standard pantedokument og fremlegge en behørig attestert og apostillert fullmakt fra pantsetteren, som autoriserer personen(e) som signerer pantedokumentet til å gjøre det.
I tilfeller der en ugjenkallelig deregistrerings- og eksportforespørselsautorisasjon (IDERA), utstedt i henhold til Cape Town-konvensjonen, skal registreres, skal utstederen utstede in duplo et standardskjema IDERA og fremlegge en behørig attestert og apostillert fullmakt, fra den registrerte eieren av flyet som autoriserer personen(e) som signerer IDERA til å gjøre det.
En standard avregistreringsfullmakt fra operatøren av flyet kan ikke registreres i Luftfartøyregistert.
5. Cape Town-konvensjonen
Norge har vært part i Cape Town-konvensjonen om internasjonale sikkerhetsretter i mobilt utstyr, datert 16. november 2001, og protokoll til denne om særlige forhold som er spesifikke for luftfartøyløsøre, datert 16. november 2001, med virkning fra 1. april 2011. Reglene i Cape Town-konvensjonen går så langt de kommer til anvendelse foran luftfartslovens bestemmelser.
Norge har avgitt erklæringer i henhold til artikkel 39(1)(a) og artikkel 39(1)(b) (Rettigheter med prioritet uten registrering), 40 (Registrerbare ikke-samtykkende rettigheter eller interesser), 54(2) (Erklæring om rettsmidler) og artikkel 55 (Erklæringer om oppreisning i påvente av endelig avgjørelse) i konvensjonen og artikkel XXX(1), 3) og (5) (Erklæringer om visse bestemmelser) i luftfartøysprotokollen.
Etter lov 12. november 2010 nr. 58 om internasjonale sikkerhetsrettigheter i mobilt utstyr (Cape Town-loven), hvorved Cape Town-konvensjonen ble vedtatt som norsk lov, og endring av bestemmelser i tvangsfullbyrdelsesloven og luftfartsloven, vil en sikkerhetsrettighet registrert i flyttbare luftfartøyer i samsvar med Cape Town-konvensjonen utgjøre grunnlag for tvangsfullbyrdelse i Norge i samsvar med Cape Town-konvensjonens bestemmelser, eller etter tvangsfullbyrdelsesloven.
Norge har etter konvensjonen artikkel 54 erklært at eventuelle rettsmidler kreditor har til rådighet etter overenskomsten, kan utøves uten domstolsinngrep eller søksmål, med mindre rettens inngripen uttrykkelig følger av konvensjonens bestemmelser. Fysisk selvtekt er imidlertid ikke tillatt i Norge, og dersom leietaker motsetter seg tilbakelevering av flyet, må eieren be om bistand fra norske myndigheter. Slik bistand skal ytes raskt og uten unødvendige rettsmøter.
Når det gjelder en konkurs hos leietaker, får artikkel XI alternativ A i protokollen anvendelse på alle former for insolvensbehandling. Ventetiden etter artikkel XI nr. 3 er 60 dager.
6. Tvangsfullbyrdelse og tilbakelevering av luftfartøy
Eieren kan ta tilbake luftfartøyet enten i samsvar med tvangsfullbyrdelseslovens ufravikelige bestemmelser eller i samsvar med Cape Town-konvensjonen. Når det gjelder førstnevnte, viser vi til vår artikkel i IBA-publikasjonen Aircraft Repossession and Enforcement Practical Aspects Volume II.
Siden Norge har vært part i Cape Town-konvensjonen siden 2011, antar vi imidlertid at tilbaketaking av luftfartøy i Norge mer sannsynlig vil bli gjennomført i samsvar med reglene i konvensjonen.
Innholdet i denne oversikten er ment å gi en generell veiledning om emnet. Spesialistråd bør søkes om dine spesifikke forhold.
