Insolvens

INSOLVENSBEHANDLING; REKONSTRUKSJON OG KONKURS

 

Vi bistår norske og utenlandske kreditorer ved finansiell rekonstruksjon og konkurs i Norge. I tillegg til å gi råd om forhandlinger og fremme krav på vegne av kreditorer, vurderer vi forhold som kan gi grunnlag for omstøtelse, herunder ekstraordinære betalinger og sikkerhetsstillelser, og andre forhold som kan gi grunnlag for å fremme erstatningskrav, så som for sent fremsatt begjæring insolvensbehandling og andre erstatningsbetingende unnlatelser eller handlinger foretatt av skyldneren skyldneren og/eller dennes styre.

 

1. Midlertidig lov om rekonstruksjon 2020

Den norske insolvenslovgivningen gjeldende frem til mai 2020 gjorde det vanskelig for norske selskaper å få til vellykkede gjeldsforhandlinger, og oftere enn ikke endte en gjeldsforhandling i Norge i konkursbehandling. Som følge av pandemiutbruddet Covid-19 i mars 2020 vedtok imidlertid Stortinget i mai 2020 den midlertidige rekonstruksjonsloven for å hjelpe bedrifter som stod overfor konkurs på grunn av Covid-19.

På grunn av de tidligere ineffektive reglene om gjeldsforhandling, har norske bedrifter tradisjonelt forsøkt å forhandle frem økonomisk rekonstruksjon utenfor retten. Slike forhandlinger foregår ofte mellom finanskreditorene og debitoren, og lar mindre handelskreditorer være upåvirket.

På grunn av endringen i måten bedriftene nå finansieres på, det vil si i stor grad med obligasjonsgjeld i stedet for banklån, er slike forhandlinger gjerne mer kompliserte sammenlignet med det gamle regimet med lån fra noen få banker og finansinstitusjoner.

 

2. Rekonstruksjonsforhandlinger

I Norge har en debitor to alternativer for domstolene; enten å søke om rekonstruksjonsbehandling eller å begjære konkurs. Den sentrale norske insolvenslovgivningen finnes i to lover: lov om gjeldsforhandling og konkurs (1984) (konkursloven) og lov om fordringshavernes dekningsrett (1984) (dekningsloven).

Panteloven (1980), samt særbestemmelser om pant og heftelser i andre lover, som sjøloven og luftfartsloven, er også av betydning ved vurdering av kreditorposisjonen ved insolvens. Sammen representerer de to hovedlovene en struktur for å nærme seg de aktuelle problemene i en debitors økonomi på en måte som er ment å være tilpasset kravene til et moderne forretningsmiljø. Det er imidlertid verdt å merke seg at konkurslovens tidligere system for å håndtere situasjoner der moratorium og/eller delvis ettergivelse av gjeld kunne hindre avvikling og danne grunnlag for fortsatt sunn drift av skyldneren, ikke er blitt den folkelige suksessen man så for seg i 1984. Denne delen av lovgivningen var bygget på de samme prinsippene som den amerikanske «Chapter 11»-prosessen, men gikk ikke så langt i å gi retten fleksibilitet til å styre prosessen til et resultat som kunne anses som akseptabelt av alle involverte parter.

Etter utbruddet av Covid-19-pandemien vedtok Stortinget derfor en midlertidig lov om rekonstruksjon, som erstatter relevante bestemmelser i konkursloven, samt andre lover, frem til utløpsdatoen 1. juli 2023.

Hovedformålet med rekonstruksjonsloven er å hindre at virksomheter går konkurs, når virksomhetene er lønnsomme under normale omstendigheter, men står overfor plutselige og formodentlig midlertidige økonomiske vanskeligheter som resulterer i manglende evne til å betale sine kreditorer. Virksomheter som generelt ikke er lønnsomme, kan imidlertid også søke om rekonstruksjon etter loven. Rekonstruksjonsloven innfører et mer fleksibelt juridisk rammeverk for videre forretningsdrift i nært samarbeid med kreditorene.

 

3. Frivillig eller tvungen rekonstruksjon

Når et selskap ikke er i stand til  å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller (illikviditet), kan selskapet begjære retten om å starte prosessen med å forhandle med kreditorene om rekonstruksjon. Rekonstruksjon kan være frivillig eller obligatorisk for kreditorene.

Ved frivillig rekonstruksjon skal alle kreditorer som hovedregel godkjenne rekonstruksjonsplanen. Tvungen rekonstruksjon innebærer at et flertall av kreditorene kan vedta planen på vegne av alle involverte kreditorer. Frivillig rekonstruksjon åpner naturligvis for mer fleksible løsninger. Av effektivitetshensyn skiller ikke saksbehandlingsreglene i rekonstruksjonsloven mellom frivillig og tvungen rekonstruksjon. Dette innebærer at begjæringen om å åpne rekonstruksjonssak ikke trenger å spesifisere om det begjæres frivillig eller tvungen saksbehandling.

 

4. Hvem kan begjære rekonstruksjon?

Etter konkursloven måtte selskapet være i en situasjon der det ikke er i stand til å betale gjelden etter hvert som den forfaller for å kunne søke om og få innvilget gjeldsforhandling for retten.

Etter rekonstruksjonsloven kan det søkes om forhandlinger på et tidligere tidspunkt når selskapet har, eller i nær fremtid forventes å møte, alvorlige økonomiske vanskeligheter. Å starte en domstolsanksjonert konstruksjonsprosess på et tidligere stadium forventes å øke sannsynligheten for et vellykket resultat, ettersom skyldneren fortsatt har likviditet og dermed en bedre sjanse til å forhandle med sine kreditorer.

Etter rekonstruksjonsloven kan kreditorer også begjære retten om rekonstruksjonsforhandlinger. Årsaken til dette er at kreditorene i noen tilfeller kan vurdere skyldnerens økonomi og hjelpebehov på et tidligere tidspunkt og på en riktigere måte. Terskelen for å åpne sak er imidlertid høyere, da kreditor må kunne sannsynliggjøre at skyldneren er illikvid for at rekonstruksjonsforhandlinger skal kunne åpnes.

Rekonstruksjonsloven inneholder bestemmelser som beskytter skyldneren mot konkurs og tvangsfullbyrdelse i forhandlingsperioden.

Retten kan pålegge rekvirenten å betale tilstrekkelig forskudd til dekning av saksomkostninger i forbindelse med saksbehandlingen eller stille sikkerhet for slik betaling. Ettersom rekonstruksjon nå kan begjæres av en kreditor, er det viktig å merke seg at kreditor kan pålegges å stille slik betaling eller sikkerhet, men slik at kreditor bare vil være ansvarlig for den overskytende del av forskuddet som ikke dekkes av skyldnerens eiendeler.

Rekonstruksjonssaken kan innledes av en kreditor. Det er imidlertid mer sannsynlig at slike forhandlinger vil starte enten etter initiativ fra skyldneren eller når skyldneren bestrider et krav om betaling ved å søke om rekonstruksjonsforhandlinger.

 

5. Hva kan en rekonstruksjon gå ut på?

 

En frivillig rekonstruksjon kan blant annet gå ut på

1. betalingsutsettelse (frivillig moratorium)
2. prosentvis reduksjon av gjelden (frivillig akkord)
3. at gjelden helt eller delvis omgjøres til egenkapital (frivillig akkord ved konvertering)
4. overdragelse av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler til ny eier, uten at skyldnerens virksomhet blir likvidert (rekonstruksjonsoverdragelse)
5. overdragelse og avvikling av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler mot at skyldneren blir frigjort for den delen av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen (frivillig likvidasjonsakkord)
6. en kombinasjon av disse ordninger, og eventuelt i kombinasjon med andre tiltak.

En tvungen rekonstruksjon med tvangsakkord kan gå ut på

1. betalingsutsettelse (tvungent moratorium)
2. prosentvis reduksjon av gjelden (alminnelig tvangsakkord)
3. at gjelden helt eller delvis omgjøres til egenkapital (tvangsakkord ved konvertering)
4. overdragelse av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler til en ny eier, uten at skyldnerens virksomhet blir likvidert (rekonstruksjonsoverdragelse)
5. overdragelse og avvikling av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler mot at skyldneren frigjøres for den delen av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen (tvungen likvidasjonsakkord)
6. en kombinasjon av disse ordningene.

 

6. Konkursbehandling

Etter konkursloven § 60 skal en insolvent skyldner være gjenstand for konkursbehandling når skyldneren eller en kreditor ber om det.

En kreditor kan velge å begjære konkurs dersom et krav ikke er betalt og det er grunn til å tro at skyldneren er insolvent. Skyldneren er insolvent når han eller hun ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, med mindre insolvensen kan antas å være av forbigående karakter. Insolvens foreligger imidlertid ikke dersom det kan antas at skyldnerens eiendeler og inntekter vil kunne gi full dekning av skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket fordi dekningen må søkes gjennom salg av eiendeler.

I tillegg til å legge press på skyldneren til å betale et krav, kan også andre grunner lede til en konkursbegjæring, blant annet fordi kreditor mistenker at andre kreditorer er kan ha blitt forfordelt og disposisjoner kan være omstøtelig, skyldneren har begått andre svikaktige handlinger, skyldnerens virksomhet er drevet på en uaktsom måte som har påført kreditor tap og skyldnerens ledelse og/eller styre bør holdes ansvarlig for tap.

Det kan være vanskelig for en kreditor å bevise at en skyldner er insolvent. Konkursloven §§ 62 og 63 inneholder bestemmelser om presumsjon for insolvens.

Dersom skyldneren erkjenner å være insolvent, eller skyldneren har sluttet å betale eller kreditor ikke har kunnet oppnå dekning gjennom utlegg eller annen form for tvangsfullbyrdelse av gjeld i løpet av de siste tre månedene før konkursbegjæringen ble fremsatt, antas insolvens å foreligge.

Har skyldneren en lovbestemt plikt til å føre regnskap, eller har han hatt slik plikt det siste året før konkursbegjæringen ble fremsatt, skal insolvens i utgangspunktet antas å foreligge når konkurs begjæres av en kreditor som kan bevise å ha fremsatt krav mot skyldneren for en klar og forfalt gjeld,  og som minst fire uker etterpå har gitt beskjed til skyldneren om å betale innen to uker. I så fall må konkursbegjæringen være mottatt av retten i løpet av de to første ukene etter utløpet av betalingsfristen. Tjenesten til en betalingsmelding brukes ofte som et innkrevingstiltak.

 

7. Utenlandsk insolvensbehandling

Norge kan ved avtale med fremmed stat anerkjenne utenlandsk insolvensbehandling som bindende i Norge. Ved konvensjon 19. november 1934 inngått mellom Norge og de andre nordiske statene Danmark, Finland, Island og Sverige ble statene enige om at en konkurs i en av statene også skulle omfatte skyldnerens eiendeler i de andre statene.

Bortsett fra den nordiske konkurskonvensjonen har Norge per 2022 ikke inngått noen konkurskonvensjon. Dette innebærer som utgangspunkt at blant annet en amerikansk Chapter 11- prosess, et britisk schemes of arrangement eller andre lignende utenlandske prosesser som hovedregel ikke anerkjennes i Norge, og ikke etter norsk rett er til hinder for at andre kreditorer søker betaling av sine pengekrav i Norge. Denne forståelsen ble bekreftet av Høyesterett i en kjennelse fra 2013.

I 2021 ble imidlertid konkursloven endret til å inneholde bestemmelser om at en utenlandsk insolvensbehandling som omfatter alle skyldnerens eiendeler, skal ha virkning i Norge dersom prosessen innledes der selskapets hovedvirksomhet er, den er  kollektiv, skyldneren er helt eller delvis fratatt råderett over sine eiendeler , det er oppnevnt en bobestyrer eller liknende funksjon, skyldneren er en juridisk person, og den utenlandske prosessen finner sted i en jurisdiksjon som anerkjenner tilsvarende norsk prosess (krav om gjensidighet).

Innholdet i denne oversikten er ment å gi en generell veiledning om emnet. Spesialistråd bør søkes om dine spesifikke forhold.