Ekstreme strømpriser, enorm prisstigning på matvarer og drivstoff, økte bompenger og andre offentlige gebyrer samt gjentatte renteøkninger på lån har medført at mange vanlige folk med vanlige inntekter og lån ikke lenger er i stand til å dekke sine økonomiske forpliktelser.
Finansforetak har etter både tidligere og ny finansavtalelov samt utlånsforskriftene en forpliktelse til å vurdere låntakeres gjeldsbetjeningsevne nøye, innhente dokumentasjon, veilede en forbrukerkunde og avslå kreditten dersom det ikke er sannsynlig at kunden kan betjene lånet etter kredittavtalen.
I tilsynsrapporter fra 2019 og 2021 har Finanstilsynet fremholdt at seks forbrukslånsbanker og en storbank ved kredittvurderingen hadde undervurdert låntakeres levekostnader og derved overvurdert låntakernes gjeldsbetjeningsevne. Etter tilsynets oppfatning stod bankene derfor i fare for å påføre kundene økonomiske problemer. I noen tilfeller tilbød også bankene høyere lån enn kundene søkte om, hvilket er i strid med god forretningsskikk.
I Finansklagenemnda Banks avgjørelser vil man nå finne nyere avgjørelser der forbrukerkunden har fått nedsatt lånet sitt fordi långiver ikke har overholdt utlånsforskriften, ikke har foretatt en grundig kredittvurdering og ikke har avslått kredittsøknaden.
Utgangspunktet vil nok fortsatt være at låntaker selv er ansvarlig for sin økonomi og gjeldsforpliktelser. Men for låntaker som er forbruker og sliter med låneforpliktelser og høye renter, kan det være hensiktsmessig å undersøke om banken overholdt sine informasjons og frarådingsplikter da lånet ble pådratt.
Låntaker kan begynne med en henvendelse til kredittgiver, og be opplyst hvordan låntakers økonomiske situasjon ble vurdert mot gjeldende regelverk da lånet ble innvilget. Hvis bankens svar er utilfredsstillende, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda Bank. Nemnda kan gjøre en ny vurdering av saken og avgjøre om gjelden skal reduseres eller slettes.
